Så dyrt er det å få et barn

Planlegger du å få barn, eller har du nettopp vært så heldig å få en baby i huset? Det finnes kanskje ingen større lykke enn nettopp det, men har du tenkt på hva det vil koste deg? Det er nesten litt uakseptabelt å snakke om penger i denne sammenhengen, men det er ikke til å komme fra at det er dyrt å ha barn, og det kan være greit å ha en viss idé om hva det kommer til å koste deg fremover.

Her får du en omtrentlig oversikt over hvor mye det vil koste deg å ha et barn i forskjellige stadier av barnets liv fra fødsel til de er myndige. Anslagene er basert på Statens Institutt for forbruksforskning (Sifo). De har satt opp et referansebudsjett som illustrerer hvor stort forbruk en vanlig familie har. Sifo har kommet frem til at det koster opp imot én million kroner fra barnet er født og til det er 18 år gammelt. Budsjettet har tatt med utgifter til babyutstyr, som for eksempel barnevogn, seng, bilsete, vippestol, osv., mat og drikke, klær, sko, ting man trenger for personlig pleie som for eksempel bleier, barnehage eller SFO, samt utgifter til lek og fritid. Det er ikke tatt med utgifter til bolig da dette varierer veldig i forhold til hvor i landet man bor, størrelse på huset og boligens standard. Det er heller ikke tatt med utgifter forbundet med bil, strøm, ferie eller kostnader til utdanning. Man har gått ut i fra at klær og sko kjøpes nye, men rimelige og at man kjøper klær til alle årstider. I kategorien lek og fritid er det tatt med leker til babyen og kino og andre aktiviteter pluss mobiltelefon for de større barna.

En av de største utgiftspostene er mat. Mange familier bruker mer enn budsjettet på mat og drikke. Også her lønner det seg å tenke økonomisk, kjøp varer på tilbud, kjøp supermarkedenes egne merker og kutt ned på snacks og brus. Summene i budsjettet er basert på et vanlig sunt og variert kosthold der alle familiemedlemmer spiser seg mette, men uten at man skeier ut og kjøper mye dyr snacks, ferdigmat eller brus. Litt godteri på lørdagen er tatt med, men ikke snacks resten av uka.

I følge Sifo-forsker Erling Borgeraas lever man ikke fett på dette budsjettet, men han mener det er fullt gjennomførbart hvis man er forsiktig. Han oppmuntrer familier til å bruke referansebudsjettet til å sammenligne lån uten sikkerhet og de utgiftene en familie faktisk har med hva utgiftene burde være. Det kan gi en god pekepinn på om man sløser eller holder seg innenfor det som er rimelig å forvente. Det gjør at man også er mer bevisst på hva man faktisk bruker penger på.

Forbruket varierer selvfølgelig etter hvilken alder barna er i. Det er fordi de har forskjellige aktiviteter, de spiser forskjellige mengder og type mat. Det kan også komme an på hvilket kjønn de er, og hva de trenger og bruker i forskjellige aldre. Dette er noe vi skal se litt nærmere på nedenfor:

Spedbarnsalderen

Man tenker ofte at dette er en dyr periode, men det er faktisk den billigste. Det koster riktignok en del å kjøpe baby- og barneutstyr, men her kan man spare mye på å tenke gjenbruk; arv, lån eller brukt. Man bruker også lite på mat og drikke mens babyen er liten. De første månedene får babyen kun morsmelk og man kan også spare på å kjøpe klær brukt, på salg eller arve fra andre. Det er heller ingen utgifter forbundet med barnehage eller fritidsaktiviteter. I følge referansebudsjettet koster det første leveåret rundt 40 000 kroner. Da er mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, leker og babyutstyr tatt med. Mange bruker selvfølgelig mye mer, men det er fullt mulig å overholde dette budsjettet hvis man tenker økonomisk.

Allerede etter første året ser man at de totale utgiftene øker til rundt 50 000 kroner. Her øker samtlige poster, men den største økningen er nå barnehageutgifter som er anslått til omtrent 25 000 kroner i året (dette kan selvfølgelig trekkes fra hvis barnet ikke går i barnehage). I barnets andre, tredje, fjerde og femte leveår koster det også mer eller mindre rundt 50 000 kroner, men barnet koster mer dess større det blir. Så snart barnet begynner på skolen, øker utgiftene betydelig. Da trengs det penger til skoleutstyr, SFO og fritidsaktiviteter. Barnet begynner i større grad å interessere seg for klær og sko og utgiftene til mat øker også. For aldersgruppen 6-9 år, er det en betydelig økning til nesten 70 000 kroner i året.

Fra tiårsalderen tar referansebudsjettet hensyn til om barnet er gutt eller jente. Det viser seg at det er litt billigere å få jente enn gutt. For gutter og jenter i alderen 10-13 er den årlige utgiften litt over 40 000 kroner. Utgiftene går opp betydelig for aldersgruppen 14-17 år (gutt: 55 080 kroner, jente: 52 440). Her ser man en stor forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder mat og drikke. Jenter spiser for gjennomsnittlig 25 000 kroner i året, mens gutter på samme alder koster familien 30 000 kroner i mat og drikke. Det er ikke så rart, for barn i alderen 14-17 år spiser nemlig mer enn foreldrene sine. Jenter bruker derimot mer penger på klær og sko og til personlig pleie som hårprodukter og sminke.

I henhold til Sifo blir den totale gjennomsnittlige kostnaden fra barnet er 0 til og med 17 år 955 770 kroner for jenter og 969 050 kroner for gutter.

Det er selvfølgelig store forskjeller på hvor mye en familie bruker på mat, klær, fritidsaktiviteter, osv. Noen bruker mye penger på dyre ferier eller merkeklær og bruker derfor betydelig mer enn referansebudsjettet, og noen klarer seg på mindre. Uansett så koster det å ha et barn mye mer enn det en familie får i barnetrygd i året (11-12 000 kroner i året). Det kan derfor være lurt å sette opp et budsjett på bakgrunn av referansebudsjettet og opprette en sparekonto for uforutsette utgifter (for eksempel når tenåringen har knust mobilen). Det finnes også gode forbrukslån på markedet dersom uhellet skulle være ute eller om du ønsker litt mer å rutte med i den dyre småbarns- og tenåringsperioden.

Hvis du ønsker å lese hele Sifos referansebudsjett så er dette tilgjengelig på Sifos nettsider. Referansebudsjettet viser vanlige forbruksutgifter for forskjellige typer husholdninger. Her finner du også en kalkulator som du kan bruke og enkelt beregne hva de totale utgiftene bør ligge på for din familie, og sette opp et budsjett slik at du får en god oversikt over utgiftene.

Som et eksempel tar vi med noen eksempler på hva tre forskjellige familier bruker i gjennomsnitt per måned.

Familie nummer én består av mor og far og to barn på ett og fire år der begge barna går i barnehagen. De har en inntekt på 700 000 kroner til sammen. De har én bil og betaler for to barnehageplasser. Familiens forbruk er fordelt på følgende poster:

  • Mat og drikke
  • Klær og sko
  • Personlig pleie
  • Lek og fritid
  • Kollektiv transport
  • Andre dagligvarer
  • Spedbarnsutstyr
  • Husholdningsartikler
  • Møbler
  • Telefon og media
  • Bil
  • Barnehage
  • Forbruk per måned blir her 21 384 kroner.

Til sammenligning har en annen familie samme husholdningsinntekt på 700 000 kroner, men denne familien består av mor, far og fire barn i en alder fra 4 måneder til 15 år. De har stort sett samme utgiftsposter som familie nummer én, og de har bil og betaler for SFO halv dag. Til sammen har denne familien et forbruk per måned på 28 663 kroner.

Familie nummer tre består av en mor og to barn på syv og fire år. De har stort sett også samme utgiftsposter, men denne familien har kun én inntekt og familien har ikke bil. De har utgifter til barnehage og heldagsplass på SFO. Familiens husstandsinntekt er på 250 000 kroner og familien har et forbruk hver. måned på 16 970 kroner.

Det er derfor mulig å se at det er store forskjeller fra familie til familie, og dette er ikke en fasit på hva man bør bruke, men det gir en pekepinn på hva man kan forvente å betale for et barn i forskjellige aldre og hvor mye og til hva familier bruker penger. Mange bruker mer og noen kanskje mindre. Det er jo tross alt forskjeller hva som er viktig fra familie til familie og ting som fritidsaktiviteter kan gjøre at det er store forskjeller mellom barna og hva det koster i måneden.

En kan selvfølgelig ikke måle et barns verdi i kroner og ører, men man bør være klar over at man kanskje må bruke mindre på seg selv og kutte ut ting som kvelder ute på byen eller dyre ferier. Å ha barn er slett ikke billig, det er nok noe de aller fleste kan være enige i. Men de fleste er vel også enige om at det er verdt hver eneste krone, med eller uten forbrukslån.